|
Først - takk for sist til alle dere som var med på Oppdalshelga, det var noen fantastiske dager!
Slike opplevelser gjør godt!
Tiden flyr, - og vi har allerede hatt Lex hos oss en hel mnd.!!! -
Vi begynner å bli ganske godt kjent med hverandre nå, og vi kan vel stadfeste at vi har en svært god kjemi. Alt stemmer - og alt fungerer bedre enn vi kunne håpe på.
Vi har nok fått verdens beste hund!
September har vært en flott måned på Oppdal, sol og god dagtemperatur, - med andre ord en ypperlig periode for en nyinnflyttet ridgebackgutt med sans for "utelivet".
Arne og jeg var også fornøyd med været ettersom vi hadde inntrykk av å tilbringe mer tid ute enn inne de 2 første ukene. Den tiden er forbi forlengst nå, - dorutinene er på plass, og de late periodene mellom aktivitetsøktene blir lengre og lengre.
Noen dager har vi lurt på om vi har fått en "lathoind". Etterhvert har vi oppdaget at formengde og aktivitet har stor sammenheng - det er vel forresten velkjent.
Det er derimot ikke så lett å finne den fine balansegangen mellom for tjukk og for tynn. - Lex er ihvertfall en matglad fyr, han gir aldri opp dersom han har den minste forhåpning om en godbit. Flere ganger har han stilt seg ved den tomme matskåla og bjeffet kraftig, - tror han er provosert av at den forbaskede skåla til stadighet er tom! Han er også en utrolig trygg og selvstendig type. Vi har jevnlig trent "alene hjemme", og det er bra for oss å vite at han fungerer svært godt i disse situasjonene. Han virker alltid så glad og fornøyd, og det betyr mye for oss. Forresten deilig at vi har så flott og variert turterreng like i nærheten.
Lex elsker å løpe langs elva (Ålma), og utfordrer stadig sjebnen. Det hender det blir noen ufrivillige bad, men denne elva er heldigvis av de snille, og han tar det med stor fatning. Vi gleder oss til å treffe våre ridgebackvenner igjen, - fint å ha noe å se fram til! :-) Arne & Gunn
|
